Vår ambisjon i forhold til oppdrett av fuglehunder er å avle på de tispene vi har som vi vurderer som gode nok. Gode nok i forhold til viltfinnerevne, jaktlyst, helse og at de er anvendelige og omgjengelige dyr. For oss er det det viktig at de også fungerer på jakt både på skog og fjell og er velfungerende familiemedlemmer ellers.

Vi har hatt fire kull på to tisper. Begge tispene har hatt 1. AK eller høye premier på både skog, lavland og fjell og har vært sterke viltfinnere. Vi ser på kontakt og viltfinnerevne som viktig for oss, og avler ikke uhemmet på storgåere.

Det har vært mye fokus på såkalte avlsindekser fra NPKs side de siste årene og det kåres avlshunder med høye indekskrav. Vi har ingenting i mot indekser, og ser på det som et supplement til jaktprøveresultater og det en ser ellers. Å fokusere for mye på indekser er vi imidlertid kritiske til og mener det er viktig å heve blikket og ikke henge seg opp i tall. Vi veit alle at det ligger vel så mye riktig trenings- og dressurarbeid bak gode prøveresultater, og at indeksene dermed ikke blir noe objektivt hjelpemiddel, men som sagt absolutt nyttig som supplement.

HD-indeks ser vi også på, og gjør forespørsler i forhold til helse ellers. Vi ønsker å avle friske hunder.